† atˈstunt, v. Obs.
Also 3 etst-.
[f. at- prefix1 + stunten: see stint v. and astint v.]
1. trans. To bring to an end, to put a stop to.
1205 Lay. 31903 Hu þat ufel wes atstunt. c 1220 St. Marherete 15 Ha nanes weis ne schulen..etstunten ne etstonden þe strencðe of mine swenges. |
2. intr. To stop, stay, remain.
c 1230 Juliana 50 Þah an etsterte us{revsc} tene schulen etstunten. 1297 R. Glouc. 168 So he was fram Euerwyk aboute an ten myle, He at stunte. |