† ˈcleverus, a. Obs. rare—1.
[Cf. clever 1.]
Apt or skilful to snatch or lay hold.
| 1500–20 Dunbar Fenȝeit Freir xi, The bissart, bissy but rebuik, Scho was so cleverus of her clvik, His bawis he micht not langer bruik, Scho held thame at ane hint. |