† feute, fewte Obs.
Forms: 4 feute, (foute, fuyt), 5 feaute, fewte, (fute).
[ad. OF. fuite ‘voies du cerf qui fuit’ (Littré), f. fuir:—L. fugĕre to flee. Cf. fewe, fuse.]
The traces or track (of an animal).
| c 1340 Gaw. & Gr. Knt. 1425 Þe howndez.. fellen as fast to þe fuyt. c 1350 Will. Palerne 33 Þe..hound..Feld foute of þe child. Ibid. 2189 Whan þe houndes hadde feute of þe hende best. c 1440 Promp. Parv. 159 Fewte, vestigium. 1470–85 Malory Arthur vi. xiv, He saw a black brachet sekyng..as it had ben in the feaute of an hurt dere. |